Hvis du skriver en tekst om personlighetstrekk på norsk, vil du risikere å måtte omtale fenomenet som er det motsatte av introversjon. Hva er da rett å skrive av ekstraversjon eller ekstroversjon, altså med a eller med o?
Det korte svaret er: Ekstroversjon.
Det lange svaret er: Ekstraversjon er rett.
La oss se nærmere på det.
Den dominerende personlighetstaksonomien i dag er femfaktormodellen (også kalt the Big Five, eller OCEAN-modellen; McCrae & John, 1992). I femfaktormodellen har vi fem personlighetstrekk, hvorav ett er ekstraversjon1. Femfaktormodellen er resultatet av en lang serie med studier utført av mange ulike forskere. Det er flere mulige startpunkter for det som skulle bli femfaktormodellen, men si at det starter på femtitallet.
Begrepene introversjon og ekstraversjon stammer fra psykoanalytikeren Carl Jung. Han introduserte dem under et foredrag i München i 1913 (Jung, 2017). Seinere utga han boka Psykologiske typer hvor han forklarer sine personlighetsteorier nærmere. Jungs introversjon og ekstraversjon er definert som typer. Det vil si at du enten er introvert eller ekstravert. Hvordan kategori du havner i avhenger av orienteringa til libidoen din. Få vekk de snuskete tankene dine, når Jung snakker om libido så betyr det psykisk energi. Og med psykisk energi mener han egentlig psykologisk energi2. Er den orientert innover eller utover? Det er herfra vi får navna på begrepene. De er fra latin: vertere er å vende, mens extra betyr ut, og intro inn. Dette henspiller på at introverte er vendt innover, mens ekstraverte er vendt utover.
I femfaktormodellen er det lite å spore igjen av Jungs teorier. For det første tenker vi på personlighet som trekk, altså et kontinuum, heller enn de kategoriske typene. For det andre er det Hans Eysencks3 (1947) forståelse av intro- og ekstraversjon som blei brukt. Men navna, de er det samme som da Jung definerte dem for over hundre år siden. Dermed bør det fortsatt omtales som ekstraversjon og introversjon.
Antakelig har språklige glidninger ført til at allmennbefolkningen gradvis begynte å si ekstroversjon med o, kanskje påvirka av introversjon og nevrotisisme (et av de andre trekka i femfaktormodellen). På engelsk er både extraversion og extroversion godkjente stavemåter. Men på norsk er det av en eller annen grunn kun det feilaktige ekstroversjon som befinner seg i ordboka.
Slik kommer vi tilbake til start. Det er formelt feil å skrive ekstraversjon ut fra Ordboka. Og det er etymologisk feil å skrive ekstroversjon.
Skal du skrive om personlighetstrekket må du altså ta et standpunkt: Forholde deg til ordboka eller til etymologien. Som sjølerklært språknerd har jeg valgt ekstraversjon med a. Det medfører at jeg stadig får kommentarer i korrekturrunden om å endre til ekstroversjon. Men jeg får slike kommentarer uansett på grunn av mine radikale (men like korrekte) bokmålsformer. Så jeg er vant til det. Håpet mitt med dette innlegget er å motivere flere til å kaste konvensjonens lenker og begynne å skrive ekstraversjon med a, slik Carl Jung aktet den gangen han satt på en kafé i München og flikket på manuset sitt over en tallerken obatzda og weisswurst4.
Referanser
Eysenck, H. J. (1947). Dimensions of personality. Kegan Paul.
Jung, C. (2017). Psychological Types. Routledge.
McCrae, R. R., & John, O. P. (1992). An introduction to the Five-Factor Model and its applications. Journal of Personality, 60(2), 175–215. https://doi.org/10.1111/j.1467-6494.1992.tb00970.x
Pringle, P. (1996). Eysenck took pounds 800,000 tobacco funds, The Independent. https://www.independent.co.uk/news/eysenck-took-pounds-800-000-tobacco-funds-1361007.html
Footnotes
Jeg kommer til å skrive ekstraversjon med a, og hvis du fortsetter å lese vil du snart skjønne hvorfor.↩︎
En av utfordringene med å lese Jung i dag er at han bruker ord til å bety noe annet enn hva jeg er vant med. Det henger nok sammen med hvor gammel teksten er, og kanskje også oversettelsen jeg leste. En annen utfordring er at han bruker 9 kapitler og 300 sider før han kommer til poenget og forklarer hva han mener om personlighetstyper.↩︎
Eysenck fant på mye rart. Blant annet beskreiv han en “kreftpersonlighet” - personer med personlighetstype C (for cancer) var mer utsatt for å få kreft. Tilfeldigvis mottok han en betydelig monetær støtte til forskninga si fra tobakksindustrien (Pringle, 1996).↩︎
En innvending mot å sloss for ekstraversjon er at språket vil endres naturlig over tid. Som Petter Schjerven forklarte i Typisk norsk på 2000-tallet vil vi nok i framtida miste “kj”-lyden, slik at vi i framtida “spiser skjylling etter å ha vært på skjino”. Likevel, vi trenger ikke sitte passivt og la språket korrumperes – vi kan ta opp våpnene og i hvert fall yte en liten innsats før vi eventuelt går med på de nye formene.↩︎